fbpx

Gjenvinner strøsand og gir den nytt liv

Rimol gjenvinner strøsand for Trondheim kommune. Foto av stein på samlebånd som skal vaskes.

Norske veier og fortau strøs hvert år med titusenvis tonn strøsand som kastes i deponi påfølgende vår. Miljøpark sin løsning gjenvinner strøsand i stedet.

Har du tenkt på hvor grusen som strøs i gaten din ender opp når feiebilen har hentet den? Hvert eneste år fjernes strøsand for millioner av kroner fra veier og fortau, for aldri å vende tilbake. Vinteren 2018 ble det strødd 38.000 tonn grus til en verdi av 17,5 millioner bare i Oslo. Alt ble sendt til deponi. Samtidig etablerte Miljøpark det første anlegget for gjenvinning av forurenset masse på Østlandet. Nes Miljøpark på Vormsund i Nes kommune skal bidra til gjenvinning av masser som ellers ville havnet i tradisjonelle deponier – slik som grusen som strøs på fortauene du går på. 

– Frem til nå har ikke et kilo av strøsanden i vår region blitt gjenbrukt, og det er synd. Strøsand er nemlig noe av det enkleste å gjenvinne for oss, sier Thomas Jølstad Henriksen, daglig leder for Nes miljøpark. 

Kan rense for hele Østlandet 

Det finnes ingen tilsvarende metoder for gjenvinning i dag, og teknologien til Miljøpark har derfor fått stor oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt. I 2017 ble Miljøparken nominert til Byggenæringens Innovasjonspris for sitt bidrag til en mer bærekraftig byggenæring.  Trondheim kommune gjenvinner strøsand ved Rimol Miljøpark allerede, og har de siste årene friskmeldt ca 30.000 tonn for gjenbruk.  I dagspressen er Miljøparken på Nes omtalt som en mulig løsning for gjenbruk av strøsand i hovedstaden.

Henriksen håper flere får øynene opp for også denne type gjenvinning: 

– Vaskeanlegget vårt har kapasitet til å rense strøsand for hele Østlandet.  I snitt kan 80 prosent av massene vi tar inn friskmeldes og brukes på nytt etter at vi har fjernet alt fra bremsestøv fra biler, til løv, plast, ispinner og annet som folk slenger fra seg.

Gir bedre luftkvalitet 

Det er mange fordeler ved å gjenvinne og benytte seg av resirkulert strøsand. Foruten å unngå å fylle opp norske deponier, reduseres også behovet for nye inngrep i naturen for å hente ut stein. Produktene som er gjenvunnet hos Miljøpark er dessuten av bedre kvalitet. 

– Mye av steinen som strøs på veiene blir knust til støv, men er de sterke nok, overlever de. Når vi har vasket strøsanden, sitter vi igjen med et produkt som er bedre tilpasset som strøsand. Brukes den på nytt neste år, vil den støve mindre og dermed også bidra til å få ned luftforurensningen i hovedstaden på vinterstid, forklarer Henriksen. 

– Transportøkonomiske gevinster oppnår også ved at lastebiler som ankommer anlegget også tar med seg rene masser ut fra anlegget igjen og tilbake til samfunnet. En slik grad av gjenvinning har aldri før vært løst ved noe deponi på Østlandet.  

Målet er å elektrifisere transporten 

– Ved å etablere omlastingsterminaler i de store byene vil vi kunne forbedre logistikken betraktelig. Mindre elektriske lastebiler og feiebiler vil kunne levere masser utslippsfritt til terminalen og ta med seg ferdig rensede fraksjoner tilbake. Større kjøretøy som går på biogass frakter så feiemassene til behandlingsanlegget og tar med seg rensede produkter tilbake til knutepunktet. Dette er et godt eksempel på sirkulærøkonomi der vi utnytter både råstoffene som finnes i feiemassene og reduserer transportbehovet og dermed utslippene betraktelig, avslutter Henriksen.